Innhold: Hva skal vi leve av i morgen | Derfor må vi satse nå
Ti mulighetsnæringer
Hva skal vi leve av etter oljen, og hvordan sikrer vi grønn og bærekraftig omstilling samtidig som vi bevarer norsk velferd og velstand? Denne rapporten presenterer ti næringer som kan svare på disse utfordringene, og ruste Norge for fremtiden.
Det er naturligvis flere muligheter enn disse ti, og vår rapport er ikke nødvendigvis en anbefaling om ting Norge ikke bør gjøre. Vi skal peke på muligheter, og la suksess i markedet avgjøre hvem som blir vinnere i fremtiden. Vi har likevel stor tro på disse ti mulighetsnæringene.
1. Hydrogen
Hydrogen blir et av verdens viktigste svar på klima- og energikrisen. Norsk gass-, vann- og vindkraft gjør at Norge kan produsere grønt og blått hydrogen billigere enn konkurrentene. Vi kan bygge opp en helt ny næring som blir en bærebjelke i verdens grønne skifte.
2. Batterier
Om vi tar hele landet i bruk og skaper Europas mest bærekraftige og konkurransedyktige batteriverdikjede, kan Norge produsere batterier til 2 millioner elbiler i 2030.
3. Grønn maritim næring
Når globale klimautslipp fra sjøfart skal halveres, er det en fordel å allerede ha verdens mest dekarboniserte flåte. Norge kan nok en gang befeste sin posisjon som ledende sjøfartsnasjon.
4. Forbrukerplattformer
Verdien av markedet for plattformløsninger tredobles frem mot 2025. Norsk superfart med oppstartsboom av teknologiselskaper skaper globale vinnermuligheter. Vi må bare bli like gode som Sverige.
5. Havbruk
Verden trenger mer mat som må produseres uten økte klimautslipp. Fordi løsningen finnes i havet, bør vi høyne ambisjonene for en av Norges største eksportsuksesser. Tiden er inne for å introdusere verden for et nytt norsk fiskeslag.
6. Havvind
Halvparten av elektrisiteten Europa får fra havvind i 2050 kan komme fra Nordsjøen. Om vi overfører kompetansen fra oljebransjen, kan havvind bli det neste norske industrieventyret i Nordsjøen.
7. Karbonfangst og -lagring (CCS)
Tiden for luftige måneferder er forbi. Norges muligheter ligger dypt nede under Nordsjøen. Der kan vi lagre like mye CO₂ som Europa slipper ut på 25 år, og dermed bli en av verdens største CO₂-banker.
8. Industriell programvare
Den digitale teknologirevolusjonen som har forandret hverdagen til verdens forbrukere, treffer nå verdens industrier. Det Silicon Valley er for forbrukerteknologi, kan Norge bli for industriell programvare.
9. Sirkularitet
Forbruk må erstattes av gjenbruk om vi skal få til det grønne skiftet. Uten sirkularitet, finnes ingen reell bærekraft. Fra produksjon, bruk og gjenbruk til gjenvinning er det store næringsmuligheter for Norge.
10. Turisme
Historien om naturskjønne Norge selger seg ikke selv. Men om vi tar et valg om å behandle turisme like strategisk og ambisiøst som andre næringer, kan flere høykvalitets¬turister bli et av svarene på hva vi skal leve av etter oljen.
Norge i morgen 2022
Hva skal vi leve av i morgen
Da Ekofisk-feltet ble åpnet 9. juni 1971 sa statsminister Trygve Bratteli: «Denne dagen kan bli en merkedag i Norges økonomiske historie». Nå, et halvt århundre senere, vet vi jo bare så godt at det var en real underdrivelse. Olje- og gassalderen gjorde Norge til Lykkeland.
Olje- og gasseventyret er ikke over riktig ennå. Norge skal leve godt på inntekter fra den næringen i mange tiår fremover fortsatt. Men, det er likevel ingen tvil om at vi må fornye oss. Nå vet vi at noe nytt må skje. Det skal være mindre olje og gass i fremtiden.
Det er i dette lyset arbeidet med denne rapporten startet for flere måneder siden. Hver dag hjelper McKinsey klienter i nærings- og samfunnsliv med å skape vekst for fremtiden. Målet med denne rapporten, som har fått navnet «Norge i morgen», er å dele mer av denne innsikten med flere.
Dette er vårt bidrag til debatten om det viktigste spørsmålet i vår tid: Hva skal vi leve av i fremtiden?
Vi skal ha høye ambisjoner for landet vårt, og for velstand og velferd for nye generasjoner. Derfor mener vi Norge bør bli et globalt fyrtårn for bærekraftig utvikling. Og kanskje har Norge aldri vært i en posisjon hvor vi kan forme morgendagen som vi kan akkurat i dag. Kanskje har det heller aldri vært viktigere å ta de riktige valgene enn nå. Klimakrisen endrer verden, og energinasjonen Norge må endre seg med den.
Fremtidens paradokser
Det er på mange måter et paradoks at alle teknologiene som kan hjelpe oss mot nullutslippsamfunnet er kjent for oss, samtidig som verdens klima- og energiutfordringer fortsatt synes uløselige. Faktisk finnes teknologien for 85 prosent av alle kuttene som trengs for å nå netto null i 2050. Likevel er det vanskelig.
På samme måte er det et paradoks at vi har kunnskap om hvilke næringer Norge kan bli markedsledende innenfor, samtidig som vi fortsatt stiller oss spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen. Vi har kunnskapen og vi kjenner mange av løsningene. Neste steg er å ta beslutninger som fører til endringer og fremdrift på nye, ukjente områder. Beslutningstakere på alle nivåer må derfor enkelt kunne skille mellom det som er visjoner og ønsker på den ene siden, og det som er konkrete og reelle muligheter på den andre siden.
McKinsey ønsker med rapporten «Norge i morgen» å bidra til å gjøre dette skillet klarere, ved å synliggjøre hva som er de konkrete og reelle mulighetene for Norge.
Stort mulighetsrom
Dette har vi gjort ved å identifisere ti norske mulighetsnæringer. Det er to hovedkriterier for utvalget. Det ene er at Norge er unikt posisjonert for å ta en internasjonal lederrolle. Det andre er at industrien kan gi et betydelig bidrag til nasjonal sysselsetting og verdiskapning. For våre ti muligheter har vi tallfestet både bidrag til BNP og antall nye jobber.
Utnytter Norge potensialet fullt ut i disse ti utvalgte næringene, og agerer på konkrete initiativer i denne rapporten, vil vi kunne skape om lag 210 000 nye arbeidsplasser, og øke Norges årlige BNP-bidrag med over 310 milliarder kroner i 2030.
Økningen i BNP og arbeidsplasser kommer på toppen av det som ville skjedd «uansett». For helt ferske næringer, som for eksempel havvind, regnes all økning mellom nå og 2030 inn i BNP-økningen frem til 2030. Det er fordi uten en satsing, ville det ikke skjedd noe «uansett». For mulighetsnæringer som bygger på allerede etablerte sektorer, som for eksempel havbruk og turisme som allerede har en betydelig startverdi i BNP til Norge, har vi ikke regnet inn basisveksten av dagens BNP, som følge av inflasjon og generell markedsvekst. Vi har kun tatt med det som kommer «på toppen», som følge av en stor satsing. Med andre ord kan en si at både for BNP og for arbeidsplasser, viser våre tall effekten av «å trykke på den store knappen».
Med disse tallene, vil disse ti næringene i 2030 utgjøre om lag 70 prosent av BNP-bidraget fra olje- og gassvirksomheten i dag. Rapporten viser altså at vi i stor grad kan kompensere for vesentlige deler av petroleumsnæringens bidrag til norsk økonomi og sysselsetting, også etter oljealderen.
Bærekraft, for økonomien og for verden
De ti næringene og mulighetsrommet de illustrerer er gode nyheter, fordi det betyr at vi fortsatt er i en posisjon hvor vi kan styre mot både en økonomisk og klimamessig bærekraftig fremtid.
Det er ikke sikkert Norge verken skal eller kan bli ledende i alle næringene samtidig. Men rapporten synliggjør mulighetsrommet fremover. Og vi skal også være klinkende klare: Det finnes også andre muligheter enn disse ti. Men å løse vår tids store utfordringer krever godt lederskap fra alle beslutningstakere. Bare om vi fatter kloke og riktige beslutninger i dag, ruster vi oss godt nok for morgendagen.
Norge i morgen 2022
Derfor må vi satse nå
Norge er et av verdens rikeste og mest velstående land. Et oljefond på over 12 000 milliarder kroner er kanskje det mest synlige beviset på det. For utenforstående er det egentlig lite som tilsier at land med slike formuer er tvunget til å endre kurs. Det er derfor det er en nyttig øvelse å fjerne nettopp olje- og gassinntektene fra ligningen, for å få et bilde på hvor sunn og bærekraftig norsk økonomi egentlig er.
Bildet blir raskt et annet. Statsbudsjettet for 2022 ville hatt et strukturelt oljekorrigert underskudd på 322 milliarder kroner. Den norske handelsbalansen, altså summen av alt vi eksporterer og importerer, går i betydelig underskudd, om ikke utlandet kjøpte vår olje og gass.
Norske uutnyttede olje- og gassforekomster er begrensede, og inntektene fra sektoren vil synke. Det skjer samtidig som verden må redusere bruken av fossil energi kraftig for å begrense global oppvarming. Fallende oljeinntekter er imidlertid ikke det eneste utviklingstrekket som påvirker oss.
Fire utviklingstrekk tvinger oss til å handle
Noen utviklingstrekk i vår tid kjenner ingen landegrenser, andre angår Norge mer spesifikt. Felles for dem, er at de påvirker forutsetningene for våre veivalg. Det er særlig fire trekk som skiller seg ut:
- For det første står Norge overfor et stort demografisk skifte med færre arbeidstakere bak hver pensjonist, samtidig som inntekter fra olje og gass er ventet å falle. Dette truer den økonomiske bærekraften til velferdsstaten. Det tvinger oss til å utvikle flere nye arbeidsplasser.
- For det andre står verden i en klima- og energikrise. Norges svar på denne er å forplikte oss til å redusere klimagassutslipp med 50 til 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Dette er forpliktelser vi ikke bare har gitt oss selv, men også resten av verden. Det tvinger oss til å tenke grønt.
- For det tredje er verden i en digital transformasjon som endrer måten vi jobber, konsumerer og lever. Dette truer mange tradisjonelle forretningsmodeller, og åpner for helt nye måter å bygge, skalere og effektivisere næringer. Det tvinger oss til å tenke digitalt.
- For det fjerde hviler våre muligheter til å skape positiv omstilling for Norge og verden på naturgitte og kompetansemessige fortrinn vi har nå. Men vi vil ikke være i «pole position» for alltid. Geografiske fordeler har gitt oss oljerikdommen. Fremtidens industrier kjenner ikke i like stor grad landegrenser, og andre land satser massivt for å bli markedsledende. Det tvinger oss til å fatte gode beslutninger raskt.
Der vi i oljealderen kunne lykkes om vi bare var blant verdenseliten i én disiplin, innebærer den nye tiden at vi skal hevde oss mot globale konkurrenter i ti ulike næringer, eller flere.
Denne konkurransen starter ikke i morgen. Den er i gang nå. Se bare på hvordan Tyskland og Sverige satser på batterier, Danmark har klare ambisjoner for havvind, eller hvordan Japan, Chile og Nederland satser tungt på hydrogen.
Om vi skal hevde oss i disse konkurransene, må vi ikke bare være gode, vi må også satse nå, og legge inn innsatsen som kreves. Det er mye fokus på omstilling. Neste steg er at vi tar de rette beslutningene for at vi skal lykkes.